Vanlige feil når kildekravene skal tilpasses videotypen, og hvordan du unngår

Å bruke samme kildekrav på alle videotyper

Den vanligste feilen jeg ser i manus, er at forfatteren har én fast arbeidsmåte og bruker den på alt. Det som holder for en kort intern nyhetsvideo, holder sjelden for en opplæringsvideo som skal brukes i to–tre år. Og motsatt: en produktfilm trenger ikke ti fotnoter, men den trenger at hvert tall kan spores til en bestemt versjon av en bestemt kilde.

Start derfor med å spørre hvem som skal stole på videoen, og hva de skal gjøre etterpå. En opplæringsvideo om sikkerhetsrutiner får folk til å handle. Da må påstandene kunne etterprøves mot regelverk eller en godkjent prosedyre. En intern oppdatering om flytting av kontorer trenger en annen dokumentasjon, men fortsatt en avsender som kan svare for innholdet.

• Skriv videotype og målgruppe øverst i referanseloggen
• Avgjør før research starter hvilke påstander som må ha primærkilde
• Merk hvilke deler av manuset som kan endre seg raskt

Å la produktfilmens tone smitte over på fakta

I produktfilm er det lett å la salgsspråket gjøre jobben til dokumentasjonen. «Raskere», «enklere» og «mer pålitelig» høres ut som fakta, men er sammenligninger uten målestokk. Spør alltid: raskere enn hva, målt hvordan, og når? Finner du ikke et svar i en kilde du kan vise til, bør formuleringen justeres, ikke pyntes.

Det betyr ikke at produktfilm skal være tørr. Tonen kan være varm og tydelig, så lenge de konkrete tallene og egenskapene bak den holder seg til det virksomheten faktisk kan dokumentere. Hold gjerne påstander om funksjon og påstander om fordel fra hverandre i manuset, slik at det er enkelt å se hvilke som trenger en kilde.

• Marker hver sammenligning i manuset og finn målestokken
• Bruk produktdatablad i siste versjon, ikke gamle presentasjoner

Å være for løs i opplæringsvideo

Opplæringsvideo har motsatt problem. Her er tonen ofte saklig, men kildene blir værende i hodet til faglig ansvarlig. Seerne får en trygg stemme og ingen mulighet til å sjekke noe. Når en kollega senere spør hvor et tall kom fra, finnes det ingen spor.

Legg derfor inn en kort kildehenvisning i selve manuset, selv om den ikke blir lest opp. Noter dokumentets tittel, utgiver, versjon og dato for når du leste det. Er videoen ment å leve lenge, skriv også ned når innholdet bør vurderes på nytt. Da blir revisjonen en planlagt oppgave og ikke en oppdagelse etter at noen har reagert.

• Før versjon og lesedato for hver kilde
• Sett en dato for revisjon av innholdet
• Be den faglig ansvarlige bekrefte påstandene skriftlig

Å glemme at intern kommunikasjon også er et ansvar

Intern video får ofte lavest kildekrav, fordi «alle jo vet hva dette handler om». Likevel er det her misforståelser sprer seg raskest: en ansatt hører om endrede regler, handler etter det, og viser så til videoen. Tall om fravær, rutiner eller prosesser bør derfor behandles med samme nøkternhet som i andre videoer.

Tonen kan være mer uformell, og det er fint. Men skill mellom det som er avgjort og det som er foreslått. En vanlig feil er å formulere et forslag fra en arbeidsgruppe som om det allerede gjelder. Sjekk status mot selve vedtaket eller referatet, og skriv i manuset hvem som har besluttet hva.

• Skill mellom vedtak, forslag og meninger
• Ha referatet eller vedtaket tilgjengelig ved lesing

Å sjekke for sent

Den siste klassiske feilen er tidspunktet. Mange tar gjennomgangen av faktapåstander etter at innspillingen er gjort, når hver endring betyr ny opptak eller ny klipping. Da blir det fristende å la små uklarheter stå. Flytt kontrollen til manusfasen, og gjør den én gang til etter siste omskriving.

I de ukene av året der mange planlegger opplæring for neste kvartal, blir tidspresset ekstra tydelig. Da hjelper det å ha en ferdig mal for referanseloggen, slik at du ikke bygger dokumentasjonen på nytt for hver video. En enkel tabell med påstand, kilde, dato og status er nok som utgangspunkt og kan utvides ved behov.

• Gå gjennom fakta før innspilling, ikke etter
• Gjør en kort sluttkontroll etter siste manusendring

Felles for feilene er at videotypen avgjør hva som er forsvarlig dokumentasjon, men sjelden blir stilt som spørsmål. Velg kildekrav ut fra hvem som ser videoen og hva de skal bruke den til, hold tonen adskilt fra fakta, og la referanseloggen følge manuset fra første utkast. Det garanterer ikke at alt er riktig, men det gjør feil lettere å finne og rette.