Papir, penn og et ark med tre kolonner
Når vi går gjennom datoer og sitater på kurset, er verktøyene med vilje få. Hver kursdeltaker får utskrift av et manusutdrag, en penn i én farge for påstander som skal sjekkes og en annen farge for det som er kontrollert. Ved siden av ligger et ark med tre kolonner: hva manuset sier, hva kilden sier og hvor i kilden det står.
Poenget er at kontrollen skal kunne gjentas av en annen. Hvis en kollega åpner arket om en måned, skal hun kunne finne samme sted i samme kilde uten å spørre deg. Derfor skriver vi sidetall, avsnitt eller tidskode, ikke bare tittelen på dokumentet.
Mange begynner med å stole på hukommelsen eller på en ferdig oppsummering. Arket tvinger oss til å skille mellom det vi tror og det vi har sett med egne øyne i kilden.
- Manusutdrag på papir med to pennfarger
- Ark med kolonnene manus, kilde og sted
- Sidetall eller tidskode for hver kontroll
Kildemappen som følger oppgaven
Før vi sjekker noe, samler vi kildene i én mappe. Der ligger originaldokumentet, ikke bare en lenke til en nettside som kan endres. Er kilden en rapport, lagrer vi selve filen og noterer utgave og utgivelsesår. Er det en uttalelse i et intervju, tar vi vare på opptaket eller utskriften.
Mappen har faste navn, slik at filene sorterer seg etter rekkefølgen i manuset. Marte Solheim underviser i hvordan dette kobles til referanseloggen, så jeg går ikke i detalj her. Det viktige for datoer og sitater er at du alltid kan peke på selve teksten, ikke på en gjengivelse av den.
Vi øver også på å merke hva som er primærkilde og hva som er videreformidling. Et sitat som står i en artikkel, men som egentlig stammer fra en tale, må spores til talen.
Rekkefølgen vi sjekker i
Vi tar tall og datoer først, deretter ordrette sitater, til slutt navn og titler. Rekkefølgen er valgt fordi datoer og tall er raskest å avgjøre, og fordi feil der ofte avslører at kilden er misforstått, noe som påvirker resten av kontrollen.
For hver dato spør vi: er dette datoen for hendelsen, for vedtaket eller for omtalen? Det er tre ulike ting, og manus blander dem lett. For tall spør vi om enhet, grunnlag og år. En prosentandel uten grunnlag er ikke kontrollert, selv om tallet stemmer med kilden.
Når noe ikke lar seg bekrefte, markerer vi det med en egen merking i margen i stedet for å la det stå uten kommentar. Da er det tydelig for hele teamet hva som gjenstår.
- Først datoer og tall, så sitater, så navn og titler
- Skille mellom hendelse, vedtak og omtale
- Egen merking for det som ikke kan bekreftes
Ordrette sitater: ord for ord mot kilden
Et ordrett sitat kontrollerer vi ved å lese det høyt mens en annen følger med i kilden. Det virker gammeldags, men fanger forskjellene øyet hopper over: et «og» som er blitt «samt», et utelatt forbehold, en setning klippet midt i. Slike små endringer kan snu meningen.
Vi øver også på å vurdere sammenhengen. Et sitat kan være ordrett riktig og likevel misvisende hvis det er hentet ut av et resonnement som konkluderte det motsatte. Derfor leser vi alltid avsnittet før og etter.
Der manuset bruker en kortet versjon, markerer vi utelatelsen tydelig og vurderer om den endrer innholdet. I opplæringsvideo, der seeren kanskje ikke kan sjekke selv, bør terskelen for å korte ned være høy.
Når kilden er muntlig eller oversatt
Ikke alle sitater finnes på trykk. Intervjuer, foredrag og møter krever at du har opptak eller godkjent referat. Vi øver på å be om dette tidlig og på å notere hvem som har godkjent ordlyden og når.
Oversatte sitater er et eget kapittel. Her kontrollerer vi mot originalspråket når det er mulig, og skriver i loggen hvilken oversettelse som er brukt. Hvis vi selv har oversatt, sier manuset det, slik at ingen tror det er en offisiell gjengivelse.
Dette er ikke en garanti mot feil. Det er en måte å gjøre usikkerheten synlig, slik at den som til slutt godkjenner videoen vet hva hun godkjenner.
- Opptak eller godkjent referat for muntlige kilder
- Original ved oversettelser når den finnes
- Notat om hvem som har godkjent ordlyden
Et eksempelnotat fra øvelsene
I kursmaterialet har vi merkede eksempelnotater som viser hvordan arket kan se ut utfylt. Ett notat tar for seg en påstand om når en rutine ble innført. Kolonnen for kilden viser at årstallet i manuset stammer fra en omtale, mens vedtaket i originaldokumentet er datert et år tidligere.
Notatet ender med to linjer: rettet dato og begrunnelse. Det er alt som trengs, men det gjør at feilen ikke dukker opp igjen når manuset revideres. Deltakerne lager egne notater etter samme mal på sine egne manus.
Verktøyene i datoer og sitater er enkle: et ark, en mappe og en fast rekkefølge. De fjerner ikke all risiko, men de gjør kontrollen synlig og mulig å gjenta. Det er den vanen vi vil at du tar med deg hjem til neste manus, uansett hvilket verktøy du ellers bruker.
