Hva menes med en primærkilde
Primærkilde er et ord som brukes mye i research, men sjelden forklares. Enkelt sagt er det kilden som ligger nærmest det som faktisk skjedde eller ble sagt: selve referatet, selve talen i opptak eller utskrift, selve rapporten med tallene, selve brevet eller avtalen. Alt som gjengir innholdet i et annet ledd, er en sekundærkilde.
Hvorfor bryr vi oss om dette i et videomanus? Fordi hvert ledd mellom deg og originalen er et sted der en dato kan forskyves, et tall kan rundes av eller et sitat kan bli forkortet uten at noen ser det. I kurset bruker vi begrepet som en enkel målestokk: hvor mange ledd står mellom meg og det opprinnelige materialet?
Det betyr ikke at sekundærkilder er verdiløse. En god oversiktsartikkel kan vise deg hvor du skal lete. Poenget er at den fungerer som veiviser, ikke som endelig dokumentasjon for en påstand du skal si høyt i en opplæringsfilm.
- Primærkilde: nærmest hendelsen, tallet eller utsagnet
- Sekundærkilde: gjengir eller tolker en primærkilde
- Spørsmål å stille: hvor mange ledd er det til originalen?
Hvorfor skillet teller når du kontrollerer en dato
Datoer virker enkle, men de er blant de feilene som lettest sniker seg inn. En nettside oppgir at en forskrift trådte i kraft på én dag, mens selve forskriften har en annen ikrafttredelse og en overgangsordning. Den som skriver manus ut fra nettsiden, gjengir en dato som ikke stemmer med originalen.
Når du går til primærkilden, ser du også hva datoen egentlig betegner. Er det vedtaksdato, publiseringsdato eller datoen noe begynte å gjelde? Slike nyanser forsvinner ofte i sammendrag. I øvelsene våre får deltakerne flere varianter av samme dato fra ulike kilder og må avgjøre hvilken som kan stå i manuset.
Det er en rolig og lite spektakulær jobb, men den gir et manus der du kan peke på hvor hver dato kommer fra, hvis noen i virksomheten spør.
Ordrette sitater og det som ligger rundt dem
Et ordrett sitat skal være nettopp det: ordene slik de ble sagt eller skrevet. Likevel ser vi ofte sitater som er hentet fra en artikkel som igjen siterer fra en annen artikkel. Underveis er en bisetning falt bort, eller en betingelse er blitt til en påstand. Sitatet ser riktig ut, men sier noe litt annet enn originalen.
Derfor kontrollerer vi to ting: at ordene stemmer tegn for tegn med primærkilden, og at utdraget ikke endrer meningen når det løftes ut av sammenhengen. Det andre punktet krever at du leser setningene før og etter. Er du i tvil, er det bedre å parafrasere og oppgi kilden enn å la anførselstegn gi inntrykk av noe mer presist.
Vi lar deltakerne øve på å merke av avvik i en tekst der originalen ligger ved siden av, slik at blikket trenes på små forskjeller.
- Sammenlign tegn for tegn med originalen
- Les setningene før og etter utdraget
- Bruk parafrase når ordlyden ikke lar seg bekrefte
Tall: samme regel, litt andre feller
Tall følger samme logikk som datoer og sitater. Et prosenttall i en artikkel kan stamme fra en undersøkelse med et bestemt utvalg og et bestemt år. Tar du tallet med deg uten disse opplysningene, kan det i en film komme til å høres ut som en allmenn sannhet.
Primærkilden forteller hva som er målt, hvem som er spurt og når. I manuset kan du da velge en ordlyd som holder seg innenfor det tallet faktisk dekker. For en opplæringsvideo betyr det ofte et par ord ekstra, for eksempel at tallet gjelder en bestemt bransje eller et bestemt år.
Vi anbefaler også å notere enheten og avrundingen du bruker, slik at neste person som oppdaterer manuset, ikke må gjette.
Slik gjør du det i praksis
Start med påstanden i manuset, ikke med kilden. Marker alle datoer, tall og sitater, og skriv ved siden av hva du har som kilde i dag. Spør deretter for hver av dem om kilden er en primærkilde. Hvis den ikke er det, bruk den som ledetråd og finn originalen.
Når du har originalen, sjekk selve opplysningen og noter hvor du fant den, helst med en kort merknad om hvilken side, hvilket avsnitt eller hvilket tidspunkt i et opptak. Slik kan du eller en kollega finne tilbake senere uten å begynne på nytt.
Finner du ikke originalen, er det en opplysning i seg selv. Da bør påstanden formuleres svakere eller utelates, og det bør stå i loggen at den ikke lot seg bekrefte.
- Marker datoer, tall og sitater i utkastet
- Finn originalen bak hver av dem
- Noter funnsted og eventuelle forbehold
Det begrepet ikke lover
Å holde seg til primærkilder gjør ikke et manus feilfritt. Originaler kan selv inneholde feil, være utdaterte eller være uenige med hverandre. Metoden gir deg ikke fasit, men en synlig vei fra påstand til kilde.
Den veien er det som gjør det mulig å rette opp senere. Når noen påpeker en feil, kan du se hvor den oppstod og hva som må justeres, i stedet for å lete i blinde.
I kurset behandler vi derfor primærkilde som et arbeidsverktøy og ikke som et kvalitetsstempel. Det hjelper deg å stille bedre spørsmål, og det er en rimelig forventning å ha til et ferdig manus.
Primærkilde betyr kort sagt kilden nærmest det som skjedde eller ble sagt. Når du lar den avgjøre hva som står i manuset om datoer, tall og sitater, får du færre skjulte endringer og en tydeligere sporbarhet. Det er ikke en garanti mot feil, men en vane som gjør feil lettere å finne. Øvelsene i Datoer og sitater trener akkurat dette, steg for steg, med eksempler du kan sammenligne med originalen.
