Hvorfor en sjekkliste før beslutningen
Mange manus blir låst for tidlig. Teksten leses bra, fortelleren har fått replikkene sine, og produksjonen venter. Da er det fristende å la datoer og sitater passere fordi de «så riktige ut» i utkastet. En kort sjekkliste gjør beslutningen mindre avhengig av magefølelse og mer avhengig av det du faktisk har kontrollert.
Jeg underviser i dokumentasjon, og det jeg ser oftest er ikke grov uvitenhet, men små avvik som har fulgt manuset fra første notat. Et årstall er hentet fra en oppsummering. Et sitat er kopiert fra en artikkel som selv siterte en annen. Ingen har sjekket mot opprinnelig kilde, fordi ingen følte at de hadde grunn til det.
Listen under er ment å brukes rett før du avgjør om manuset går videre. Den gir ikke garanti for at alt er riktig, men den viser tydelig hva som er kontrollert og hva som fortsatt hviler på antakelser.
Datoer: hva du må kunne peke på
Start med hver dato og hvert årstall i manuset. For hver av dem skal du kunne peke på et sted der datoen står, helst i et dokument fra tiden det gjelder. En dato som bare finnes i en sekundær fremstilling, bør merkes som uverifisert i referanseloggen.
Vær oppmerksom på skillet mellom hendelsesdato og publiseringsdato. En rapport utgitt i et gitt år kan beskrive forhold fra årene før. I opplæringsvideo glir dette lett sammen, og seeren sitter igjen med feil tidsforståelse. Skriv i manuset hva datoen faktisk viser til.
Sjekk også relative uttrykk som «for to år siden» eller «i fjor». De blir gale så snart videoen lever lenger enn manuset. Erstatt dem med faste årstall, eller bevisst formuleringer som tåler tid.
- Finnes datoen i en kilde du har åpnet selv?
- Er det hendelsesdato eller publiseringsdato?
- Er relative tidsuttrykk byttet ut med faste årstall?
Tall og mengder
Tall krever egen oppmerksomhet fordi de ofte mister enheten underveis. Prosent uten grunnlag, beløp uten år og antall uten avgrensning er vanlige svakheter. Kontroller at hvert tall har enhet, tidsrom og en kilde som sier hva tallet måler.
Be om å se tallet i sin opprinnelige sammenheng. Det som står som et kapittelsammendrag kan ha forbehold som ble borte i overgangen til en kort setning. Hvis forbeholdet er viktig for forståelsen, må det med i manuset eller i fortellerteksten.
Rund av med omtanke. «Nesten halvparten» er greit når kilden sier 46 prosent, men ikke når kilden sier 52. Avrundinger skal ikke endre retningen på det som påstås.
Ordrette sitater
Et ordrett sitat skal sammenlignes tegn for tegn med kilden. Gjør det med originalen foran deg, ikke med et gjengitt utdrag. Legg merke til utelatelser, og marker dem tydelig i manuset dersom sitatet er kortet ned.
Spør deg om sitatet fortsatt betyr det samme når det står alene. Hvis setningen før eller etter snur meningen, har du ikke et riktig sitat, selv om hvert ord stemmer. Dette er en av de vanligste feilene i bedriftsvideo, der korte utsagn skal støtte et budskap.
Noter hvem som sa det, hvor og når, og hvilken språkversjon du har lest. Er sitatet oversatt, skal det stå i loggen, og manuset bør ikke presentere oversettelsen som originalformulering.
- Er sitatet sammenlignet med originalen, ikke med et sitat av sitatet?
- Er utelatelser markert?
- Er språk og oversettelse notert?
Dokumentasjon som følger med
Selv en riktig kontroll er lite verdt hvis ingen kan se den i etterkant. Før inn kilde, sted i kilden, dato for kontrollen og hvem som utførte den. Det tar noen minutter per påstand og sparer mye tid når noen senere stiller spørsmål.
Skill mellom det som er bekreftet, det som er sannsynlig og det som ikke er funnet. Tre enkle merker holder. Da ser den som godkjenner manuset hva som er fast, og kan bestemme om resten er akseptabelt for formålet.
Lagre en kopi eller skjermbilde av kilden dersom nettsider kan endres. Notér hentedato. En lenke alene sier lite om hva som stod der da du leste den.
Slik avgjør du om manuset er klart
Gå gjennom sjekklisten og tell hva som står igjen uten kontroll. Er det få og mindre viktige punkter, kan manuset gå videre med merknader i loggen. Er det mange, eller dreier det seg om påstander som bærer budskapet, bør du vente.
Ta hensyn til hva videoen skal brukes til. En intern opplæringsfilm som skal vare i flere år, tåler dårligere en usikker dato enn en kort melding med kort levetid. Vekten av en feil avhenger av hvor lenge og hvor bredt den blir stående.
Det er helt legitimt å gå videre med uavklarte punkter hvis du vet hva de er. Det som ikke bør skje, er at ingen vet om dem.
- Hvor mange påstander mangler kontroll?
- Bærer de uavklarte punktene hovedbudskapet?
- Hvor lenge skal videoen brukes?
En sjekkliste fjerner ikke all usikkerhet, men den gjør usikkerheten synlig. Når datoer, tall og sitater er målt mot opprinnelig kilde og notert i loggen, kan du avgjøre om manuset er klart ut fra fakta og ikke fra følelsen av at det virker greit. Det gir ro i produksjonen og et bedre svar den dagen noen spør hvor opplysningen kommer fra.
